Klart for sesongplanlegging

Tjuvfiskerne sliter. Det er måneder siden siste fluekast. Snøen ligger urørt på isfrosne vann.

Vinterens viktigste treff er et lysgløtt i vintermørket. Årets sesongplanmøte er avtalt. Fredag 12. februar legges sesongplanen. Stappmette og utørste tas kalendrene fram, som alltid på vinterens sesongplanmøte.

Resultatet kjenner vi i og for seg. Vanligvis blir det omtrent sånn: Vi ser nøye på kalenderen, tenker og hummer, hummer litt mer og krysser av helg etter helg, etter helg og skriver fluefiske, fluefiske, fluefiske.

Dernest er det et spørsmål om å legge på plass en uke, og noen langhelger, og få plassert Yddin-helgene akkurat på de samme helgene som i fjor, og året før, og året før og … ja, du har sikkert skjønt det.

Sesongplanmøtet kan ikke undervurderes. Et vellykket sesongplanmøte gir en vellykket sesong, og er startskuddet for å ettersjekke at alle fluekjøpene gjennom vinteren faktisk helt sikkert må kompletteres med noen flere fluer.

Tjuvfiskerne tar samfunnsansvar

Tørrfluevakene er vage minner. Fluefiskefilmer og blekede minner berger oss gjennom den lange vinteren, men igjen retter vi ryggene. Beslutningen er tatt. Det er tid for å vise samfunnsansvar.

Vi gjør gjerne det i desember. Det er egentlig en solid tradisjon. Vi samler oss, tar på alvorlighetsmaska, legger de stadig mer blekede minnene om nydelige vak og perfekte tilslag på is, eller begraver dem i sørpa, og gjør oss klar for den tunge, men akk så viktige, oppgaven det er å redde tusener på tusener fra å gjøre feil valg i polhyllenes velfylte juleølbeholdning.

Vi gjør det på tjuvfiskervis. For oss er blindtester og spytting ganske urealistiske øvelser.  Smak fra glass og fra flaske er viktig. Oftest foretas også temperaturforskjellighetsvariasjonstester. Det kan tross alt skille ganske mye mellom kaldt og romtemperert øl, selv om det, så vidt erindringens dunkle sannhet jo aldri lyver om, vel ikke finnes ett eneste eksempel på at rekkefølgen er endret av den grunn.

Syrlig noteres det i store bøker; farge, oppførsel i glasset, skumming, syrlighet, sødme, kraft og eleganse. Disse notatene er aldri tidligere offentliggjort. Enkelte ganger har vi riktignok vurdert å avbilde notatene for så å legge dem ut for offentligheten, og det kan ikke utelukkes at deler av protokollen kan legges ut, en gang i fremtiden.

Uhildede må vi si at vi er. Riktignok er enkelte resultater best tjent med hemmelighold. Det skal vel dog anføres at hovedgrunnen er en markant antipati, med resultatlisten.

Vi ønsker ikke å gå i detaljer om funnene. Det kan jo hende vi må etterteste, så vi unngår å offentligjøre premature lister, men følg med. Vi vurderer sterkt å offentliggjøre årets test.

Storm før stille

Hadde vi vært sanndrømte, hadde vi hatt vondt i “stangarmen”. Enhåndstengene hadde stått spent til bristepunktet av brudd. Sånn gikk det dessverre ikke.

Tradisjon tro, som det heter, diskuterte vi aldri sesongavslutningen. I år, som alltid, var det full fres opp til Valdres. I fjor hadde vi en avslutning vi aldri glemmer. Tre feite ørreter lørdag og snø søndag.

Årets avslutning går trolig inn i glemmeboka. Lørdagen ble tatt av storm, og ei løpskåt bikkje som formelig stupte ut i elva, kjempekry. Endelig fikk den til svømminga, og hovedgeskeften var åpenbart å demonstrere svømmedyktighet, gjerne kombinert med å kaste seg ut i fult firsprang fra kanten halvannen meter over vannflata. Det er ikke akkurat gull for smygende ørretjakt, for å si det litt beskjedent.

Søndag var det full klekking, og etter sånn cirka hundre fluebytter og tre hundre kast, hver, så smalt det på et utstillingseksemplar. Vakker, vakker ørret. Tenk så stor den er til neste år. Vi ser allerede fram til å hilse på den igjen.

Størst dramatikk var knyttet til drapstrussel.

Og neste år er vi klare igjen. Tradisjoner er tradisjoner fordi vi aldri avviker dem. Sånn er det bare.

 

 

Ønskereprise 1. Fra i fjor. Feit fangst på avslutningshelga. Har ikke ferske bilder som følge av merkelig Canon-service. Beklager.

 

 

 

 

 

 

 

Fordi Canon aldri klarer å reparere kameraer, kjører vi ønskereprise 2, fra i fjor. I år hadde vi sol og 20 grader søndag….